hele Helle


girl, interrupted
11. april 2012, 18:19
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Susanna Kaysen
Sidetall: 170
Utgitt: 1993

Lest: april 2012
Terningkast: 4

In 1967, after a session with a psychiatrist she’d never seen before, eighteen-year-old Susanna Kaysen was put in a taxi and sent to McLean Hospital.  She spent most of the next two years on the ward for teenage girls in a psychiatric hospital as renowned for its famous clientele—Sylvia Plath, Robert Lowell, James Taylor, and Ray Charles—as for its progressive methods of treating those who could afford its sanctuary.

Denne boken har jeg hatt i skapet i flere år, og nå tenkte jeg det var på tide å faktisk lese den! Jeg husker at jeg så filmen som er basert på denne boken (med Angelina Jolie og Winona Ryder) og likte historien så godt at jeg bestilte boken på nett. Den ble sendt fra en britisk bokhandel, og jeg hentet den på ARK i Trondheim. Vet ikke om man får kjøpt den på norsk nå, men jeg leste den i hvertfall på engelsk.

Dette er den sanne historien om Susanna Kaysen som blir innlagt på mentalsykehuset McLean på slutten av 60-tallet. På den tiden var både sykehusene, diagnosene og behandlingen helt annerledes enn den er i dag. For eksempel får vi høre om en annen jente på samme avdeling som Susanna som gikk til ukentlige elektrosjokkbehandlinger.

Boken skildrer livet på innsiden av et mentalsykehus, hvordan det er å bli oppfattet som gal, hvordan en diagnose ble satt i 1967 og hvordan livet kan gå videre etterpå. Susanna var innlagt på McLean i nesten to år, og på den tiden rakk hun å se andre pasienter komme og gå. Noen tok selvmord, andre begynte på dop med én gang de kom ut, noen rømte, andre fikk seg barn og familie.

Minuset med denne boken er at fordi den er på engelsk, kan det være litt vanskelig å forstå noen ord. Det er mange ord som omhandler psykisk helse, og jeg er ikke så stødig på engelske fagord og uttrykk. Sånn sett kunne det vært lurt å ha en ordbok ved siden av og slå opp i innimellom. Men historien forstås uansett om man ikke får med seg alle ordene, så det er ikke noe stort problem. I tillegg synes jeg til tider historien kan være litt kjedelig. Det er ofte lange perioder der forfatteren kun beskriver tankene sine om det å være psykisk syk og innlagt, mens andre perioder får vi servert historie etter historie om hvordan jentene på McLean holdt sammen og fant på mye rart. Som å skru ut alle lyspærene på hele avdelingen, surre inn alle møblene og pasientene i TV-stua med toalettpapir og andre sprø ting.

Det er stort sett korte kapitler, noe jeg liker godt. Innimellom er det også utdrag fra papirene til Susanna der vi kan lese sykepleiernes og psykologenes notater. Det er ganske spennende å se hvordan de mente psykiske lidelser skulle og burde behandles for nesten førti år siden!



señor peregrino
3. april 2012, 13:30
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Cecilia Samartin
Utgitt: 2006
Sidetall: 370

Lest: mars 2012
Terningkast: 3

Jamilet er en usedvanlig vakker jente i en støvete mexicansk landsby. Men under klærne skjuler hun et grotesk fødselsmerke. Det er som om hun har sittet i djevelens hånd. Med håp om å bli som alle andre flykter Jamilet til USA. Hun får som jobb å ta seg av den gamle Señor Peregrino. Når han forteller om sin pilegrimsvandring til Santiago de Compostella, forandres alt. “Señor Peregrino” er en poetisk og overraskende fortelling om aldri å miste troen på kjærligheten. Om å våge å leve på den skjøre linjen mellom fantasi og virkelighet. 

Boken følger meksikanske Jamilet som etter morens død flytter fra landsbyen i Mexico til tanten i USA for å prøve lykken. Hun er ute etter en lege som kan fjerne merket hun ble født med, men på veien møter hun både Eddie og den psykiatriske pasienten Señor Peregrino. Samtidig som Jamilet arbeider for å spare penger til å skaffe seg en lege, forandres livet hennes på grunn av Señor Peregrinos pilegrimshistorie fra Spania.

Vet ikke helt om jeg ble så engasjert av denne… Det er mulig jeg ikke greier å sette pris på slike dype (kjedelige?) bøker uten særlig handling, men jeg synes i hvertfall den var treig og ganske dårlig.



englemakersken
27. mars 2012, 17:51
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Camilla Läckberg
Utgitt: 2012
Sidetall: 420

Lest: mars 2012
Terningkast: 6

Påsken 1974 forsvinner en familie sporløst fra øya Valö utenfor Fjällbacka. I spisestuen er det pent dekket til påskelunsj, men alle er borte utenom den ettårige datteren Ebba. Har de dratt frivillig, eller er de blitt utsatt for noe? Gåten blir aldri løst.
Mange år senere returnerer den voksne Ebba med sin mann til huset som hennes far med hard hånd drev som internatskole. De har nettopp mistet sin lille sønn, og for å bearbeide sorgen har de flyttet tilbake for å pusse opp huset og drive gjestehus.
Omtrent før de har begynt, blir de utsatt for et mordbrannforsøk. Da de river opp tregulvet i spisestuen, finner de inntørket blod. Det kan virke som om gammel ondskap forfølger dem. Hva skjedde egentlig med Ebbas familie?

Dette er den åttende boken som handler om Erica Falck og mannen hennes Patrik Hedström. Jeg har lest alle åtte i tillegg til kortboken Snøstorm og mandelduft som kom ut til jul for et par år siden. Jeg elsker bøkene til Läckberg og kommer til å lese bøkene hennes igjen og igjen.

Denne boken er faktisk en av mine favoritter fra forfatteren. Jeg synes den er velskrevet, spennende og en skikkelig pageturner. Når man først har satt seg ned med denne, er det vanskelig å legge den ifra seg igjen. En perfekt krim til påskeferien når man har tid til å lese og kose seg! Jeg ble liggende oppe om nettene og lese fordi jeg ikke greide å finne et naturlig sted å stoppe lesingen på ;-)

Det jeg liker med disse bøkene, er at de kombinerer historien til flere mennesker på én gang. Man får høre fra mange forskjellige karakterer, og på den måten får man flere synspunkter og flere versjoner. I tillegg har bøkene flere tilbakeblikk til fortiden som har sammenheng med historien i dag. Jeg elsker at man får flere små fortellinger som sammen utgjør en god kriminalsak!

Man får også ta del i hverdagslivet til Erica og Patrik, der livet som småbarnsforeldre står i fokus. Jeg liker godt at jeg har fått følge disse to herlige menneskene fra første gang forfatteren Erica kom tilbake til Fjällbacka og ble forelsket i politimannen Patrik, til i dag da de er gift og har tre barn sammen.

Som sagt er dette den åttende boken i serien om Erica og Patrik.
Tidligere har disse bøkene blitt utgitt:
Isprinsessen
Predikanten
Steinhuggeren
Ulykkesfuglen
Tyskerungen
Havfruen
Fyrvokteren
Alle disse bøkene, bortsett fra Steinhuggeren, har fått terningkast 5 av meg. Steinhuggeren har fått terningkast 6.



rottejegeren
5. mars 2012, 13:57
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Chris Tvedt
Utgitt: 2009
Sidetall: 350

Lest: februar 2012
Terningkast: 5

En dobbeltmorder slipper ut etter å ha sittet mange år i fengsel. En psykotisk ung pike tenner på et hus. Politiet tror hun også har tatt livet av sin egen bestefar. Advokat Mikael Brenne påtar seg å fri henne fra mistanken. Sporene peker bakover, mot krigens dager. Jakten på svar fører Mikael Brenne langt inne i den snøkledde, norske fjellheimen. Dette er den fjerde boka om Mikael Brenne.

Dette er en spennende krim med interessante karakterer. Jeg liker hovedpersonen, advokat Mikael Brenne, og kommer nok til å lese flere av bøkene som handler om han.

Jeg liker at et av temaene er andre verdenskrig. Det har vært en interesse jeg har hatt så lenge jeg kan huske… I denne boken får vi vite litt mer om motstandsbevegelsen og dobbeltagenter i Norge, både fra norsk og tysk side. Dette var noe jeg ikke visste så mye om fra før.

Kapitlene er ganske korte, og det synes jeg er veldig praktisk. Jeg er en av dem som får noia hvis jeg må legge fra meg en bok midt i et kapittel, haha… Derfor passer det meg perfekt av hvert kapittel er på ca 5-7 sider. Akkurat passe blokker å dele opp lesingen i!

Det tar ikke lang tid før boken blir utrolig spennende, og handlingen drives fort framover. Jeg leste ut siste halvdelen på en kveld, og det kan jeg trygt si var nervepirrende! Plutselig befinner man seg på en øde fjellgård og alt snus på hodet – igjen. Spennende, spennende…



hodejegerne
28. februar 2012, 17:08
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Jo Nesbø
Utgitt: 2008
Sidetall: 240

Lest: februar 2012
Terningkast: 6

Roger Brown er Norges mest vellykkede hodejeger. Han er gift med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen. For å finansiere det luksuslivet de lever, driver Roger med en farlig bigeskjeft som kunsttjuv. Rogers opplegg går knirkefritt heilt til han møter nederlandske Clas Greve. Han er tilsynelatende den perfekte kandidaten til toppstillinga i det elektronikkfirmaet Roger jobber som hodejeger for; han eier også et nærmest uvurderlig bilde av Rubens. Å bryte seg inn hos Greve går problemfritt, men på vei ut med maleriet oppdager Roger noe som gjør at han snart er den det jaktes på.

Jeg så Hodejegerne på film en god stund før jeg leste boken. Dette er en av få ganger jeg synes bok og film er akkurat like gode! Som regel er boka mye bedre enn filmen, men her er filmen faktisk akkurat like bra som boka.

Dette er en spennende og drivende krim som jeg leste ut på få dager. Det er også en ganske kort bok i forhold til mange andre krimbøker, og handlingen drives derfor fort framover. Det er få, men nødvendige, tankereferater og tilbakeblikk. Jeg liker litt tempo! Hvis ikke kan det fort bli kjedelig og langdrygt. Krim er en sjanger som absolutt ikke må bli kjedelig og langdryg…

Anbefaler (som alltid) å lese boken før man ser filmen, selv om jeg nesten bestandig gjør det i feil rekkefølge.



svartelistet
22. februar 2012, 10:20
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Sara Paretsky
Utgitt: 2005
Sidetall: 500

Lest: januar 2012 – februar 2012
Terningkast: 3

Privatdetektiv V.I Warshawski får i oppdrag å undersøke om uvedkommende har slått seg til i et ubebodd hus som har tilhørt familien til en klient. V.I overrasker en inntrenger, men snubler og faller ut i en dam. Da hun griper etter noe å ta tak i, holder hun plutselig rundt en livløs hånd. Liket identifiseres som Marcus Withby, en afroamerikansk journalist. Politiet konkluderer med at det dreier seg om et selvmord, men familien hans ber V.I etterforske dødsfallet. Sporene fører henne tilbake til McCarthy-tidens svartelister, samtidig som hun får føle dagens politimakt, oppstått i kjølvannet av 11. september. “Svartelistet” handler om hemmeligheter og svik – om sex, penger, makt og skandaler. Før alt er over, vil minst to personer til være døde, og V.I står på bakmennenes hitliste.

Jeg hadde ganske høye forventninger til denne krimen. Etter 20-30 sider med lett spenning, begynte den å dabbe av. Og der holdt den seg til helt mot slutten, dessverre… De siste 20 sidene var spennende og drivende, men det hjalp veldig lite når de 450 sidene i midten var kjedelige.

Jeg fant aldri noe sympati for eller personlig likhet med V.I, og det gjør lesingen ganske tung for meg. Jeg trenger å finne ett eller annet å kjenne meg igjen i, å holde meg fast til, i løpet av en bok. Finner jeg ikke noen følelser for hovedpersonen, blir jeg rimelig likegyldig og uinteressert.

I tillegg er boken lang og til tider litt tung å lese. Det blir mange navn som fort blandes sammen, og det var ikke før helt på slutten jeg greide å sette sammen alles forhold til hverandre. Det ødelegger en del fordi man rett og slett misforstår handlingen og ikke får med seg hvem som sa hva til hvem på hvilket tidspunkt. Når jeg tenker etter, er jeg enda ikke helt sikker på dette ;-)



Harry Potter og mysteriekammeret
1. februar 2012, 11:51
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: J. K. Rowling
Utgitt: 2000
Sidetall: 300

Lest: januar 2012
Terningkast: 6

Harry Potter er en trollmann. Han skal begynne på sitt andre år ved skolen for hekser og trollmenn, og han gleder seg til å reise fra onkel Wiktor, tante Petunia og den ondskapsfulle fetteren Dudleif. Skoleåret blir imidlertid ikke uten prøvelser, og Harry må bryne seg på den nye læreren Gyldeprinz Gulmedal, spøkelset Stønne-Stina og den som driver og forsteiner Galtvort-elever. Dette er den andre boka om Harry Potter.

Jeg sitter igjen med en skikkelig godfølelse etter å ha lest denne boken! Begynner å bli ordentlig glad i karakterene, og jeg kjenner at jeg lever meg veldig inn i historien. Jeg blir kvalm av Malfang, oppgitt av Gulmedal, betatt av Harry, glad i Ronny og stolt av Hermine.

Denne er mer spennende og “voksen” enn den første boken, og det liker jeg. Den første kunne til tider bli litt for barnslig. Forfatteren skriver på en måte som gjør det morsomt både for barn og voksne, akkurat som Disney gjør i sine filmer. Det gjør at den passer for voksne så vel som barn, fordi man får en helt annen forståelse som voksen. Humoren er herlig.

Håper resten av bøkene om Harry Potter er like gode som denne, for da er jeg virkelig frelst :-)



sirkelens ende
20. januar 2012, 17:47
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Tom Egeland
Utgitt: 2001
Sidetall: ca. 400

Lest: desember 2011 – januar 2012
Terningkast: 3

En utgravning på Værne kloster i Østfold sender sjokkbølger inn i den vitenskapelige verden. I et relikvieskrin ligger et to tusen år gammelt manuskript som kaster nytt lys over kristendommens opprinnelse. Arkeologen Bjørn Beltøs jakt på skrinets hemmeligheter utvikler seg til en annerledes spenningsroman der myter, historie og teologi veves sammen. Dette er den første boka om Bjørn Beltø.

Dette er i følge forfatteren selv en kriminalroman uten et mord. Jeg synes det er en treig bok uten særlig mening og handling, annet enn at hovedpersonen driver å flykter fram og tilbake for å unngå “the bad guys”.

De første 300 sidene er tungleste, handlingsløse og treige. Det er ikke før de siste hundre sidene at man begynner å nærme seg en handling og en avklaring på de ti millioner spørsmålene man får i løpet av de 300 første… Når det er sagt, er de siste sidene rimelig interessante og de tar opp en fiffig teori som jeg faktisk er litt tilhenger av. Det trekker også opp at forfatteren bruker mange morsomme vendinger og ironiske kommentarer gjennom hele boken.

Boken er visstnok veldig lik Da Vinci-koden (har ikke lest den enda). Forfatteren mener selv at den største forskjellen mellom disse to bøkene er tempoet. Der Sirkelens ende er treg og rolig, er Da Vinci-koden spennende og actionfylt. Jeg vil derfor lese Da Vinci-koden for å se om jeg liker den bedre. Selve teorien og de historiske aspektene liker jeg, selv i denne boken.



livet de luxe
29. desember 2011, 12:32
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Jens Lapidus
Utgitt: 2011
Sidetall: 526

Lest: desember 2011
Terningkast
: 6

Arven er ført videre. Fra far til datter. Fra søster til bror. Holdningen, æren, makten. Skitne penger, samme hvor de kommer fra, vil være hvite etter at de er blitt vasket av rett person: JW har ikke kastet bort tiden i fengsel. Han planlegger et stort comeback. Jorge er lei av sin nye A4-tilværelse hvor han selger café latte og cappucino. Livet de luxe lokker i bakgrunnen mens han planlegger sitt siste brekk. Denne gangen dreier det seg om store penger. Men politiet er på sporet. En politimann har infiltrert Stockholms indre kriminelle sirker, han er i nærheten av Jorge. I nærheten av JW. Samtidig er noen ute etter selve Gudfaren, Radovan Kranjic. Noen begynner å spørre seg hvordan livet vil være uten Radovan. Hvem vil bli Stockholms nye konge ­- eller dronning? Metodene varierer; beskyttelsespenger, ran, kokain, hallikvirksomhet. Jakten på penger, makt og et luksusliv i solen fortsetter. Målet er lettjente penger – og Livet de luxe. Dette er den siste boken i Stockholm Noir-serien.

Denne boken har jeg ventet på i over ett helt år. Jeg leste ut Aldri fucke opp (bok nummer 2) i fjor sommer – og den sluttet spennende, for å si det på den måten… Jeg ble overlykkelig da jeg så Livet de Luxe i hyllene på bokhandelen, og kjøpte den så å si med én gang.

Dette er en tøff og macho serie full av svarte penger, bedrag, kriminelle gangstere, hemmelige undercover-operasjoner, overklassesnobber, makt, vold, ran, dop, våpen, familie og ære. Jeg elsker det. Særlig denne boken, der det er en annen vri enn de forrige – en av hovedrollene er nemlig den tøffe datteren til Radovan, Stockholms største gangster, som plutselig blir kastet inn i livet som kriminell mafiaboss. Samtidig er både  JW og Jorge med videre fra de forrige bøkene.

Mange tråder samles og knyttes, og jeg føler at jeg får mange svar i løpet av boken. Særlig mot slutten får man oppklart mange ting som lenge har vært uklare, og jeg elsker at ting ikke var som man trodde de var i utgangspunktet. Ikke før den siste siden får man svaret på hvem som faktisk var ute etter Radovan!

Forfatteren jobber som advokat i et av Stockholms ledende byråer, noe som merkes på skrivestilen hans. Man kan se at han har masse innsideinformasjon, har lært seg mye om språk og oppførsel blant de kriminelle i Sverige, og at han hele tiden analyserer og konkluderer. Jeg liker godt at man hele tiden kan se for seg de ulike karakterene, og at de har sine tydelige talemåter som gjenspeiler bakgrunnen deres.

Alt i alt er dette den perfekte trilogien for meg. Jeg elsker slike bøker, og jeg har alltid interessert meg for livet som kriminell. Jeg lever meg virkelig inn i problemene deres, teoriene deres og meningene deres. Jeg har gitt alle de tre bøkene terningkast 6 på bokelskere.no, og det taler vel for seg.



de døde
8. desember 2011, 15:14
Arkivert i: mine bokanmeldelser

Forfatter: Vidar Sundstøl
Utgitt: 2009
Sidetall: 176

Lest: desember 2011
Terningkast
: 2

Den norskættede politimannen Lance Hansen sliter med samvittighetskvaler etter at en ung norsk turist er drept ved bredden av Lake Superior i USA. Lance er overbevist om at en mann er uskyldig dømt, og at broren hans, Andy, er den riktige morderen. Dette er den andre boken i Minnesota-trilogien.

Husker jeg leste den første boka i trilogien for et par år siden, og ble ikke sånn superimponert… Etter en liten titt på siden minbokelskere.no, fant jeg ut at joda, Drømmenes land fikk terningkast 2 av meg. Men jeg trodde jeg ville vite hvordan det gikk med historien, og begynte på bok nummer to. Det ville jeg ikke, og jeg angrer nesten på at jeg leste boka…

Hele handlingen foregår i en skog i Minnesota, der Lance og broren Andy er på hjortejakt. Det skjer… ingenting. Nesten. Stort sett er det lange, tåpelige skildringer av innsjøen og isen på trærne og idiotiske tankerekker fra barndommen.

Spar dere for 176 sider med gørr – ikke les den.




Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.