Arkivert i: i tankeboksen
Det er alltid gøy å ha noe å se fram til i det nye året. Perioden vi går inn i nå, kan ofte virke lang og ganske håpløs, derfor tror jeg det er viktig å lage en liste over lyse punkter man kan glede seg til når mørket fortsatt virker overveldende og våren ligger alt for langt fram i tid!
Jeg kan ta i bruk den nye kalenderen min. Som mange kanskje vet, er jeg en stor planleggingsfreak og jeg elsker å holder orden på ting jeg skal gjøre. Derfor har jeg gjort noen små oppgraderinger til den almanakken jeg kjøpte inn tidlig i desember.
Utplassering gjennom skolen, forhåpentligvis får jeg være med en veterinær på jobb. Tror ukene med utplassering kommer til å bli veldig spennende og annerledes enn den vanlige skolehverdagen!
Mye spennende matlaging med vår nye Bosch Food Processor
Sommer, sol og varme
Blanke ark og masse motivasjon til skolen
Koselige kvelder med kakao, jordbær, chai latte eller hjemmelagde karameller
Ferske bøker å lese
Sene sommerkvelder i hagen med grillmat
Gode samtaler med gode venner
Hva ser du fram til i året som kommer?
Arkivert i: i tankeboksen
2011 har vært et år fylt av gleder og sorger, som alle andre år.
Her er noe av det jeg har opplevd i løpet av året!
Mange fine turer i skogen sammen hundene
Hatt en super toukers ferie på Kypros hos farmor og farfar
Pusset opp soverom
Flyttet tilbake til Lundamo og min kjære
Poosky døde etter akutt sykdom i påsken
Milli ble en del av familien i noen måneder, før hun flyttet tilbake til sin tidligere eier
Vi har laget mye god mat
Jeg ble tante til lille Ola
Vi dro på sommerferie til Praha
Jeg begynte på videregående skole igjen
Gått deler av pilgrimsleden gjennom Vassfjellet
Gått rundt med kikhoste i flere uker
Klippet håret kort
Hvordan har 2011 vært for deg?
Arkivert i: mine bokanmeldelser
Forfatter: Jens Lapidus
Utgitt: 2011
Sidetall: 526
Lest: desember 2011
Terningkast: 6
Arven er ført videre. Fra far til datter. Fra søster til bror. Holdningen, æren, makten. Skitne penger, samme hvor de kommer fra, vil være hvite etter at de er blitt vasket av rett person: JW har ikke kastet bort tiden i fengsel. Han planlegger et stort comeback. Jorge er lei av sin nye A4-tilværelse hvor han selger café latte og cappucino. Livet de luxe lokker i bakgrunnen mens han planlegger sitt siste brekk. Denne gangen dreier det seg om store penger. Men politiet er på sporet. En politimann har infiltrert Stockholms indre kriminelle sirker, han er i nærheten av Jorge. I nærheten av JW. Samtidig er noen ute etter selve Gudfaren, Radovan Kranjic. Noen begynner å spørre seg hvordan livet vil være uten Radovan. Hvem vil bli Stockholms nye konge - eller dronning? Metodene varierer; beskyttelsespenger, ran, kokain, hallikvirksomhet. Jakten på penger, makt og et luksusliv i solen fortsetter. Målet er lettjente penger – og Livet de luxe. Dette er den siste boken i Stockholm Noir-serien.
♥
Denne boken har jeg ventet på i over ett helt år. Jeg leste ut Aldri fucke opp (bok nummer 2) i fjor sommer – og den sluttet spennende, for å si det på den måten… Jeg ble overlykkelig da jeg så Livet de Luxe i hyllene på bokhandelen, og kjøpte den så å si med én gang.
Dette er en tøff og macho serie full av svarte penger, bedrag, kriminelle gangstere, hemmelige undercover-operasjoner, overklassesnobber, makt, vold, ran, dop, våpen, familie og ære. Jeg elsker det. Særlig denne boken, der det er en annen vri enn de forrige – en av hovedrollene er nemlig den tøffe datteren til Radovan, Stockholms største gangster, som plutselig blir kastet inn i livet som kriminell mafiaboss. Samtidig er både JW og Jorge med videre fra de forrige bøkene.
Mange tråder samles og knyttes, og jeg føler at jeg får mange svar i løpet av boken. Særlig mot slutten får man oppklart mange ting som lenge har vært uklare, og jeg elsker at ting ikke var som man trodde de var i utgangspunktet. Ikke før den siste siden får man svaret på hvem som faktisk var ute etter Radovan!
Forfatteren jobber som advokat i et av Stockholms ledende byråer, noe som merkes på skrivestilen hans. Man kan se at han har masse innsideinformasjon, har lært seg mye om språk og oppførsel blant de kriminelle i Sverige, og at han hele tiden analyserer og konkluderer. Jeg liker godt at man hele tiden kan se for seg de ulike karakterene, og at de har sine tydelige talemåter som gjenspeiler bakgrunnen deres.
Alt i alt er dette den perfekte trilogien for meg. Jeg elsker slike bøker, og jeg har alltid interessert meg for livet som kriminell. Jeg lever meg virkelig inn i problemene deres, teoriene deres og meningene deres. Jeg har gitt alle de tre bøkene terningkast 6 på bokelskere.no, og det taler vel for seg.
Arkivert i: bildedryss
Hei og hopp!
Dagene før og etter julaften har gått i ett. Jeg har faktisk ikke hatt tid eller lyst til å blogge i det hele tatt. Ganske merkelig, egentlig, siden jeg har helt fri fra alle planer akkurat nå… Men nå er jeg tilbake, i hvertfall for en liten stund, og tenke å legge ut litt bilder fra min julefeiring i år :-)
Den obligatoriske julekakebakingen!
Bittelille julaften var lillesøster med meg på skolen for å stelle smådyrene. Jeg har jobbet der tre dager i ferien, og det er alltid koselig å ha med gjester :-)
Emuene er utrolig kule dyr! Og ganske dumme…
Typisk arbeidsfordeling: søster knipser mens jeg vasker og svetter i bakgrunnen ;-)
Lille julaften gikk med til å jobbe, handle inn matvarer til en hel hær (egentlig bare Espen og jeg), vaske, pynte, henge opp fuglenek og pynte juletre. Selvsagt ble det litt dramatikk rundt oppsettingen av juletreet. Espen hadde nemlig glemt å sjekke om vi hadde juletrefot, og det hadde vi tydeligvis ikke. Merkelig siden vi har hatt det tidligere… Men, men – kreativiteten blomstret, og vi brukte en vedstamp med diverse andre ting for å få treet til å stå stødig! Og det ble jammen meg ikke så verst til slutt:
Vi pyntet med julekuler i rødt og gull, masse små lys og juletrekuler med sjokolade og melkekrem inni!
Så kom selveste julaften, og vi våknet opp til hver vår julestrømpe med julehefte, klementin og julegodt. I tillegg hadde Espen stått opp tidlig for å løpe på Statoil og kjøpe varme boller med karamell. Snillingen :-)
Etter å ha spist boller og godteri til frokost, tatt en deilig dusj og sett Tre nøtter til Askepott (ingen jul uten!), pakket vi hunder og pakker i bilen og kjørte inn til byen for å feire sammen pappa og familien. Vi hadde tre fine dager sammen med dem før vi dro hjem til oss selv 2.juledag.
Julepyntet Espen… Haha!
Frokost 1.juledag
Sliten Prins…
… og sliten Helle…
Resten av 2.juledag ble brukt til å spise noe veldig annet enn fet julemat (taco, nam-nam…) og glane på film og TV en hel kveld. I går var vi på kalkunfest hos den eldste søsteren til Espen. Helt fantastisk mat!
Og i dag har jeg dratt med meg Espen på Øya for å mate rottene, kose med kaninene og plukke egg fra hønene. Skal straks til byen for å møte Mia på en siste date i 2011! Skal spise på Graffi før vi ser New Years Eve på kino. Noen som har sett den? I morgen pakker vi på nytt inn i bilen og kjører til foreldrene til Espen. Skal tilbringe nyttårshelgen der, og er ikke hjemme igjen før 1.januar 2012! Gleder meg allerede til kalkun, karamellpudding, fruktsalat, moste poteter med god, hjemmelaget saus, TV-kos og fine tanker om det gamle året – og planer for det nye.
Håper alle har hatt en strålende jul så langt – også sender jeg en varm tanke til alle dem som av en eller annen grunn ikke har hatt det så greit.
Arkivert i: i tankeboksen
Så er jeg her igjen. Lys våken med en bankende hodepine og et sterkt ønske om å bare få sove. Jeg ruslet til og med en lang tur sammen Espen og hundene tidligere i kveld for å bli sliten og trøtt til kvelden. Ingen virkning i det hele tatt!
Jeg svelger mellom 6 og 8 piller hver dag, i tillegg til at jeg tar til sammen 40 ml sterk hostesaft. Hver. Dag. Blir jeg bedre? Nope. Ikke mye, i hvertfall.
Jeg har sittet oppe og laget julegodt, hørt på julemusikk, pakket i meg paracet og klementin og tent lysene i adventsstaken min. Bare for å få litt lys inn i tilværelsen og se håpet i en (forhåpentligvis) avslappende juleferie om ikke så alt for lenge. Men før den tid har jeg en million ting å gjøre. Jeg føler meg helt borte. Langt bak det punktet jeg skulle likt å være akkurat nå. Og det er så slitsomt.
Jeg ser det positive i ting også. Men jeg merker at tungsinnet ofte tar over, og jeg hater det. Jeg som skulle være så… superduperflink. As always. Det er det samme jeg kommer tilbake til hver eneste gang. Dette med å være perfekt og flink nok og sette meg selv i posisjoner jeg ikke burde være i. Jeg vet selv at en av mine største svakheter er at jeg måler meg selv og min egen lykke i mestring. Mestrer jeg ikke det jeg har satt meg som mål, er jeg ikke god nok.
Samtidig som disse tankene spiser meg opp, er jeg fysisk sliten og tung i kroppen. Kikhosten tar på, selv om det er veldig opp og ned fra dag til dag. Noen dager er det helt okei å gå på et stappfullt kjøpesenter og handle julegaver, andre dager ligger jeg og sover til klokka 13.00.
Dårlig samvittighet er en fast følgesvenn. Den lille stemmen bakerst i hodet som forteller deg at du burde vært her eller der, gjort ditt eller datt og vært bedre. Alltid dette med å være bedre. Best.
Jeg føler meg isolert. Jeg har ikke vært på skolen på lenge nå. Jeg holder på å bli gal. Samtidig orker jeg jo ikke å dra dit. Jeg er så sliten…
Jeg googler ord som inspirasjon, motivasjon, lykke, selvtillit, mestring, lyspunkt, organisering og hjelpesløs. Hjelpen ligger ikke der. Den ligger inne i meg selv. Men jeg aner ikke hvor jeg skal lete. Hvor jeg skal begynne. Det er så mye å ta tak i. Så mange tanker. Så mye vondt. Og jeg vil ikke.
Jeg vil ha en svart penn og sette en strek over alt som har vært, alt jeg ikke liker. Alt som ikke er perfekt. Og starte på nytt.
Snart er det et nytt år. Mange nye muligheter. Men et nytt år blir ikke automatisk mye bedre enn det forrige. Det kreves motivasjon, selvinnsikt og disiplin. Og en god porsjon flaks og støtte fra andre. Jeg lener meg så mye på skuldrene til Espen for tiden at jeg er overrasket over at han ikke har falt enda… Men han er her.
Hvor vil jeg? Hva vil jeg? Hvor er fokuset mitt? Hva bruker jeg for mye tid på? Hva er målene mine for 2012?
Jeg trenger å rydde. Skikkelig. Fysisk og psykisk. Nå.
Arkivert i: hverdagen
Det er lov å synes litt synd på seg selv innimellom. Eller ofte. Eller hele tiden.
I forrige uke var jeg til legen fordi jeg har hostet og vært dårlig i flere uker. I dag ringte jeg og fikk svar på prøvene de tok, og jepp – det er kikhoste. Nå har jeg sittet og sukket og grått en skvett mens jeg har hatet livet mitt bittelitt…
Jeg er helt tom for energi og motivasjon igjen. Jeg er slapp og sliten. Jeg hoster og brekker meg flere ganger om dagen, og jeg får ofte ikke sove om natten. Jeg våkner og tror lungene mine er på vei opp gjennom halsen, og jeg hater det. Jeg har flere ganger bråvåknet og nesten kastet opp i senga.
Jeg spiser Repsils og sluker hostesaften jeg fikk av legen, men ingenting hjelper. Ikke så rart, kanskje, ingenting biter på kikhoste når det har gått så lang tid… Så hva gjør jeg nå? Venter? Får enda mer fravær på skolen enn det jeg allerede har?
Kjære Herr Positivitet. Jeg trenger hjelp. Nå.
Arkivert i: mine bokanmeldelser
Forfatter: Vidar Sundstøl
Utgitt: 2009
Sidetall: 176
Lest: desember 2011
Terningkast: 2
Den norskættede politimannen Lance Hansen sliter med samvittighetskvaler etter at en ung norsk turist er drept ved bredden av Lake Superior i USA. Lance er overbevist om at en mann er uskyldig dømt, og at broren hans, Andy, er den riktige morderen. Dette er den andre boken i Minnesota-trilogien.
♥
Husker jeg leste den første boka i trilogien for et par år siden, og ble ikke sånn superimponert… Etter en liten titt på siden min på bokelskere.no, fant jeg ut at joda, Drømmenes land fikk terningkast 2 av meg. Men jeg trodde jeg ville vite hvordan det gikk med historien, og begynte på bok nummer to. Det ville jeg ikke, og jeg angrer nesten på at jeg leste boka…
Hele handlingen foregår i en skog i Minnesota, der Lance og broren Andy er på hjortejakt. Det skjer… ingenting. Nesten. Stort sett er det lange, tåpelige skildringer av innsjøen og isen på trærne og idiotiske tankerekker fra barndommen.
Spar dere for 176 sider med gørr – ikke les den.
