Arkivert i: hverdagen
De siste månedene har jeg fått et litt småpsyko forhold til taco. Eller, tacosalat må jeg egentlig si. Det er nemlig slik jeg spiser taco. Smuldrer tacoskjellene på toppen av en svær salat med ost, rømme og tacokjøttdeig. Holy Macaroni! Elsker det. Jeg har greid å overtale Vennen til å spise taco nesten hver eneste uke de siste månedene, og denne uka er intet unntak. Vi spiste faktisk taco på onsdagen, og ikveld er det på´n igjen. Hurra! I love my life.
En annen ting jeg virkelig elsker, er lørdagsgrøten. Ah, nydelig. Og heldige meg fikk det også i dag. Jeg blir virkelig bortskjemt av dette… Men godt er det :-)
Bortsett fra mat, har helgen ikke vært så interessant. Har fått pusset litt på døren og vinduskarmen på soverommet til Vennen, og hjulpet til med litt smågreier her og der. Det ble ikke så Vennen fikk kjøpt ny seng denne uka, men det blir etterhvert. Og det blir så nydelig når rommet er helt ferdig! Gleder meg til å vise dere.
Sa jeg at jeg elsker taco?
Arkivert i: hverdagen
På onsdag var jeg i byen og møtte Viktoria til lunsj på Jordbærpikene og en liten minishopping. Kos kos :-)
Kjøpte meg en søt topp og tre par solbriller. Må jo ha litt sydenutstyr til reisen min! Det gledes. Masse. Dessverre har det gått opp for meg at jeg ikke passer i solbriller. At all. Jeg finner aldri noen som passer til trynet mitt, så taktikken min denne gangen var å kjøpe de minst stygge av de stygge. Funket greit det, altså.
Det var hvertfall veldig deilig å komme seg litt ut og møte folk! Har nok ikke blitt så mye av det de siste ukene. Sykmeldt = ensom.
I dag er det freddan, noe som betyr jegergryte med ris, Nytt på nytt og å sovne på sofaen under Senkveld. Håper helgen blir fin, og at jeg greier å dra meg ut av denne djevelske sofaen som har avtrykk av rompa mi for øyeblikket.
Arkivert i: interiør og hus
Forrige helg brukte jeg og Vennen på å male soverommet hans. Jeg fikk plutselig lyst til å male, og han hadde lyst til å freshe opp soverommet sitt. Jeg var så heldig å få velge farge, og jeg landet på denne deilige saken:
Jotun Pure Color, farge Skyggeblå
Gorgeous, gorgeous, gorgeous!
Vi flyttet ut alle gamle møbler fra soverommet, og da så det sånn ut:
Etter støvsuging, vasking og sparkling, var det klart for å male!
♥
Etter det første strøket med maling, så rommet slik ut:
Andrestrøket jevnet ut fargen, og det ble så fint, så fint! Til helgen skal jeg hjelpe Vennen å pusse og male dør, dørkarm og vinduskarm. De skal være hvite. Tror også han har kjøpt ny seng som vi skal montere opp :-)
Arkivert i: i tankeboksen
Vi har vært gjennom mye, du og jeg. Gjennom fem år har vi lært hverandre å kjenne, kranglet, elsket, hatet og forsøkt å skape det livet vi vil ha. Vi har ikke alltid vært snille mot hverandre. Vi har heller ikke alltid forstått den andres behov. For frihet, kjærlighet, kontakt, lykke… Men vi har på en eller annen måte alltid holdt sammen.
Vennen og jeg ble kjent gjennom en felles bekjent rett før jeg ble 16 år gammel. Det gikk ikke lang tid før vi ble sammen. Etter det var vi sammen stort sett hver eneste dag, og jeg var kjempelykkelig. Så gikk tiden, ting ble en vane og jeg var ikke like lykkelig lenger. Jeg elsket Vennen, men det var mange utfordringer for en bråmoden 16-åring å skulle være kjæreste med en som var fem år eldre. Mange gleder, men mange sorger også…
Da jeg var 17 år gammel, flyttet vi sammen i loftsleiligheten til pappa. Utfordringene ble større og flere. Plutselig hadde vi en felles økonomi, alt husarbeidet å fordele og skole og jobb å ta oss av. I tillegg hadde jeg mange personlige problemer, noe som gikk ut over forholdet vårt. Hverdagen ble et faktum. Jeg kjedet meg.
I løpet av de neste to årene, prøvde jeg å fylle tomrommet inne i meg. Vi skaffet oss en hund i håp om at han skulle gi oss noe felles å glede oss over. Et ansvar å dele. Jeg begynte å utslette meg selv og mine behov for å hele tiden kunne framstå som en god kjæreste og en god husmor. Det var jeg ikke.
I desember 2009 kjøpte Vennen leilighet. Vi flyttet en halvtimes kjøretur bort fra mine venner og min familie. Jeg ble ensom. Fordi jeg studerte hjemmefra, ble jeg veldig isolert og alene. Vennen fikk gjennomgå. Humøret mitt var på bånn konstant, og han prøvde å hjelpe meg som best han kunne. Depresjonen utviklet seg. Den fikk grobunn i isolasjonen, ensomheten, savnet, og vokste seg stor. Forholdet vårt ble spist av depresjonen.
I fjor sommer flyttet jeg hjem til mamma. Jeg og Vennen greide ikke å holde på det lille positive vi hadde i forholdet. Jeg var syk, han var sliten… Vi greide ikke å holde sammen, støtte oss på hverandre og hjelpe hverandre. Ingen orket. Vi var tomme for energi og livsglede, begge to.
Jeg savnet Vennen hver eneste dag. I flere måneder snakket vi nesten ikke sammen. Men vi fant alltid en grunn til å ringe hverandre. Jeg hadde glemt av et klesplagg, han trengte at jeg passet Prins i noen dager… Han var alltid den jeg sendte melding til når jeg trengte å prate. Han var der. Alltid. For noen måneder siden begynte vi å møtes. Forsiktig, forsiktig. Vi snakket om alt som hadde vært. Vi gråt. Og vi bestemte oss for å få tilbake det livet vi ønsket oss.
Vi ble flinkere til å prate sammen, være der for hverandre, stole på hverandre, være borte fra hverandre, glede den andre, være ærlig og vise følelser for hverandre. Det har ikke vært lett. Å skulle viske ut de månedene vi har vært borte fra hverandre. Det går ikke. Man må bare prøve å finne tilbake til det man hadde.
I vårt tilfelle synes jeg ikke vi har funnet tilbake. Vi har funnet noe helt nytt. Noe unikt. Vi har aldri hatt det bedre sammen. Vi har aldri vært så nære hverandre. Selv om vi ikke bor sammen enda, føler jeg at vi er sammensveiset på en måte vi ikke var før. Vi bryr oss oppriktig om den andres lykke. Vi ønsker å være der for hverandre og gjøre livet bedre. Sammen.
Arkivert i: hverdagen
Den 12.mars reiser jeg på en toukers Helle-skal-slappe-av-og-ha-ferie-tur til Kypros. Farmor og farfar bor der nede store deler av året, og da er ikke jeg vanskelig å be på besøk!
Arkivert i: hverdagen
Kom nettopp inn etter en fantastisk deilig og kald tur med hundene! Vinter betyr visst både snø og 10 minusgrader…
Og gjett om Prins tisset på hodet til Seven, da… Jupp.
I dag føler jeg at jeg har masse energi! Godt, godt… Tror faktisk at jeg skal dusje begge hundene før Vennen kommer hjem fra jobb.
Nå er det jo helg, og denne helgen skal jeg hjelpe til å male soverom. Vennen har nemlig bestemt seg for å pusse opp soverommet sitt! Jeg har vel litt skyld i det, for å være helt ærlig… Han er lettere skeptisk, men hei, når han får se resultatet, vedder jeg på at jeg blir laget gourmetmiddag til i en måned framover. Det blir nydelig. I mitt hode, ihvertfall :-)
God helg!
Arkivert i: hverdagen
Jeg som hadde håpethåpethåpet på at våren skulle begynne å snike seg fram snart. Ble veldig skuffet da jeg så snøen som lavet ned i skjul denne uka… Selvsagt er det bedre med snø enn is, men likevel. Isen og grusen ga på en måte løfter om vår i luften og lysere tider. Nå er det bare grå himmel og hvit asfalt å se.
Arkivert i: i tankeboksen
Vennen: Hva leser du?
Meg: Kunsten å være snill.
Vennen: Er det interessant?
Meg: Nei.
