Arkivert i: mine bokanmeldelser
Forfatter: Sara Paretsky
Utgitt: 2005
Sidetall: 500
Lest: januar 2012 – februar 2012
Terningkast: 3
Privatdetektiv V.I Warshawski får i oppdrag å undersøke om uvedkommende har slått seg til i et ubebodd hus som har tilhørt familien til en klient. V.I overrasker en inntrenger, men snubler og faller ut i en dam. Da hun griper etter noe å ta tak i, holder hun plutselig rundt en livløs hånd. Liket identifiseres som Marcus Withby, en afroamerikansk journalist. Politiet konkluderer med at det dreier seg om et selvmord, men familien hans ber V.I etterforske dødsfallet. Sporene fører henne tilbake til McCarthy-tidens svartelister, samtidig som hun får føle dagens politimakt, oppstått i kjølvannet av 11. september. “Svartelistet” handler om hemmeligheter og svik – om sex, penger, makt og skandaler. Før alt er over, vil minst to personer til være døde, og V.I står på bakmennenes hitliste.
♥
Jeg hadde ganske høye forventninger til denne krimen. Etter 20-30 sider med lett spenning, begynte den å dabbe av. Og der holdt den seg til helt mot slutten, dessverre… De siste 20 sidene var spennende og drivende, men det hjalp veldig lite når de 450 sidene i midten var kjedelige.
Jeg fant aldri noe sympati for eller personlig likhet med V.I, og det gjør lesingen ganske tung for meg. Jeg trenger å finne ett eller annet å kjenne meg igjen i, å holde meg fast til, i løpet av en bok. Finner jeg ikke noen følelser for hovedpersonen, blir jeg rimelig likegyldig og uinteressert.
I tillegg er boken lang og til tider litt tung å lese. Det blir mange navn som fort blandes sammen, og det var ikke før helt på slutten jeg greide å sette sammen alles forhold til hverandre. Det ødelegger en del fordi man rett og slett misforstår handlingen og ikke får med seg hvem som sa hva til hvem på hvilket tidspunkt. Når jeg tenker etter, er jeg enda ikke helt sikker på dette ;-)
Arkivert i: bildedryss
Vi har en snodig (men smart) hundeleke som går ut på å gjemme godteri inne i forskjellige rom, så må hunden bruke hodet for å få tak i godbitene. Ganske morsomt å sitte å se på. Spesielt Seven elsker den leken, og han ser skikkelig konsentrert ut når han prøver å skrape ut små pølsebiter, hihi…
Seven 1-6
Prins 7-8
I teorien skal man først bruke tennene til å løfte av de grønne duttene, før de trekker ut den gule skuffen med poten. Den rosa dingsen er det bare å løfte med tennene. Meeen… Seven liker å jukse ved å skrape på skuffene til de hopper ut av seg selv ;-)
Arkivert i: ukeplan
Har en ganske deilig uke foran meg, ser jeg. Jeg skal jobbe to dager, resten er jeg fri til å leke så mye jeg vil! Har planer om å lese, lage meg deilig omelett til lunsj og vente i spenning på sofaen min som forhåpentligvis kommer i løpet av uken!
Arkivert i: dilldalleri
Føler meg mye bedre i dag enn for et par-tre dager siden! Har vært på skolen i dag og tatt smådyrstellet. Brukte god tid og koste med alle sammen (bortsett fra edderkoppen Eddy…ugh) før jeg dro hjem. Jeg var innom butikken en tur og hentet pakker som hadde kommet også!
Seks BH-er og seks truser
Nytt undertøy, hurra! Har tatt en skikkelig opprydding i undertøysskuffen min nå, og det ser straks mye bedre ut :-)
Arkivert i: i tankeboksen
Hva gjør man når alt føles helt svart? Man er helt alene. Ingen å snakke med, ingen som vet hvordan ting er.
Dagene går, sakte men sikkert. Alt for sakte. Likevel for fort. De raser av gårde og jeg sitter igjen med en følelse av håpløshet. Jeg har blitt forbigått. Igjen.
Ingen er her. Ikke når jeg trenger dem. Og jeg kan ikke snakke med dem likevel. Det er for tungt. Så jeg sitter her med en ensomhet så stor at den fyller hele rommet.
Motivasjonen er lik null. Helt borte. Jeg orker ingen ting. Sover mye. Lenge. Er våken om natten. Får ikke sove når jeg skal.
Tårene renner ukontrollert, og jeg orker ikke engang å bry meg om dem. De får bare være der. Det kommer bare flere etterpå, hvorfor skal jeg bry meg?
Hvor lenge har jeg følt meg alene? I flere år. Hvor lenge har jeg slitt med de tunge følelsene? I flere år. Hvor lenge skal jeg holde ut dette?
Øynene er tunge. Kroppen er nummen. Som om den er utenfor seg selv, i en verden bortenfor denne.
Tankene raser. Hva skal jeg gjøre? Hva trenger jeg? Hvorfor er alt så vanskelig? Hvorfor meg?
Hvem kan jeg snakke med? Hvem er her for meg?
Alt er så svart. Vondt.
Jeg har ikke energi.
Jeg trøstespiser. Orker ikke å røre meg. Går bare mellom sengen og Macen. Sitter her. Lenge. Ryggen verker. Men jeg bryr meg ikke. Bryr meg ikke om noe.
Jeg orker ikke å ha det sånn. Men hva skal man gjøre?
Arkivert i: ukeplan
Dette er siste uke før vinterferien! Vi har fri fra fredag av, men jeg skal jobbe halve ferien på smådyrsavdelingen, så helt fri blir det nok ikke.
Arkivert i: matprat
Forrige helg lagde vi miniburgere til middag. Espen lagde to forskjellige krydderblandinger selv (en taco og en vanlig), og det ble utrolig godt! Vi prøvde ut litt forskjellig snacks inni slidersene, og endte opp med 4 forskjellige smaker. Hamburgerbrødene bakte jeg selv. Anbefales!
Taco
Her lagde Espen som sagt en egen tacoblanding og krydret kjøttet med det. Du kan også bruke en ferdig tacomix fra butikken. I tillegg brukte vi salat, tomat, nachos, salsa og hjemmelaget rømmedressing.
Bacon & ost
I denne burgeren puttet vi små biter av bacon og jarlsbergost inni kjøttet før vi stekte det. I tillegg hadde vi cheddar på toppen. Salat, tomat, sylteagurk og rømmedressing som tilbehør.
Standard
Den gode gamle burgeren med cheddar, ketchup, sennep, salat, tomat og sylteagurk. Går aldri lei av denne.
Paprika og løk
Dette ble min favoritt, selv om jeg egentlig trodde den kom til å være på bunnen. Litt salat under burgeren med en topping av stekt papirka og løk. Enkelt, smakfullt og nydelig!
